I disse dager er jeg i ferd med å avslutte en 14 år lang oppdagelsesreise i Foreningen for hjertesyke barn, hvor jeg har syslet med og tatt del i masse spennende arbeid, de to siste årene som generalsekretær. Akkurat nå kiler det litt i magen min, når jeg ser fram mot (og til) å ganske snart komme i gang med noe helt nytt; alle de spennende oppgavene i Seniornett som ligger og venter på meg. Jeg gleder meg også veldig til å samarbeide med alle dere som allerede er godt i gang med saken og oppgavene. Fra 1. september er jeg på plass, og lover å gjøre mitt ytterste for å bli en god medspiller på Seniornetts store og viktige samfunnsoppdrag.
Jeg er vokst opp på Lørenskog, bodde ungdomstiden i Trondheim og har morssiden min i/fra Østerrike. Hvor jeg egentlig kommer fra, synes jeg alltid det er vanskelig å svare på. Jeg har bodd på Bøler i Oslo de siste 24 årene, og føler meg rotfestet her; med Østmarka rett i ryggen og kort vei til sentrum. Mine to voksne barn er for lengst flyttet hjemmefra, og begge skal besøkes i løpet av sommeren. En i København og en i Isfjorden. På sistnevnte sted finnes også et lite barnebarn, som gjør at Nord-Vestlandetets høye fjell og vakre fjorder lokker enda mer på meg.
For ganske mange år siden studerte jeg på universitetet i Oslo, og herifra har jeg en såkalt cand. mag., med teatervitenskap, sosiologi og medier og kommunikasjon i fagkretsen. I de senere årene, har jeg tatt høyskoleutdannelse i psykoterapi, i tillegg til å opparbeide studiepoeng i debrifing etter alvorlige hendelser. Jeg liker å jobbe sammen med, og sammen for mennesker, det er her jeg finner mening og motivasjon for å komme videre og gi det lille ekstra.
Mine tilbøyeligheter ellers er kjærlighet for litteratur og teater, pluss et uttalt behov for å tilbringe tid i natur og stillhet. Sammen med kjæresten min, har jeg et lite avkoblingsparadis i Østerdalen – ei hjemmelaget tømmerkoie hvor den klare lufta nesten kan drikkes og freden oppleves som stavstille og gjennomgripende. Jeg skal nok hit også i sommer, for å samle energi, men også for å finne moltene «våre» på plassen som bare vi vet om …
God sommer – vi ses i september😊